Min Språkprofil

De første leveårene mine, bodde jeg i Skien. Foreldrene mine snakket somalisk hjemme, og derfor lærte jeg meg morsmålet mitt først. Jeg begynte i Barnehage som toåring og lærte meg norsk fort. Siden jeg snakket norsk helle tiden i Barnehagen, og senere hele tiden på skolen, ble jeg automatisk bedre i Norsk enn i somalisk. Det bodde ikke så mange utlendinger i Skien, på den tiden, og derfor var de fleste vennene mine norske.

Jeg flyttet til Oslo som 8 åring, og de fleste av mine nye venner var også norske. De første to årene, ble jeg ertet fordi barna syntes jeg ikke snakket med oslo-dialekt. Den dialekten i Skien var ikke veldig annerledes enn den i Oslo, men var likevel noe de andre barna hørte. Da jeg flyttet til Stovner, begynte jeg på en av de skolene i Oslo med flest utlendinger. Dette gjorde slik at mitt ordforråd ble litt annerledes. Senere, i slutten av ungdommskolen, begynte jeg å få flere og flere utenlandske venner, og siden jeg er veldig lett å påvirke, ble språket mitt veldig mer annerledes, og jeg begynte å snakke mer og mer kebabnorsk. Setningsoppbygningen min ble verre og det ble også språket generelt.

Norsk, er det språket jeg snakker mest. Når jeg snakker med min mor, søsknene eller somaliske venner, så driver jeg med kodeveksling. Jeg blander somalisk, norsk og engelsk. Jeg har gjort det i flere år, og det har blitt noe jeg driver med konstant. Dette kan jeg dessverre ikke gjøre hele tide, og derfor tilpasser jeg språket mitt til hvem jeg snakker med. Når jeg f.eks snakker med min bestefar, så snakker jeg bare Somalisk, men når jeg snakker med min norsk- eller samfunnsfagslærer så snakker jeg kun norsk, uten noen som helst blanding av språk.

- Sadia

Forfatterbesøk!

Den 5. November fikk vi besøk av forfatteren og sosiologen Lars Ove Seljestad. Han har skrevet noen bøker og debuterte med romanen blind. Noen dager før han besøkte klassen vår, leste vi et utdrag av romanen hans ”Fars Tale”.  Jeg synes den var veldig interessant, men fikk en tanke av at denne forfatteren var en veldig negativ person. Jeg hadde alltid syntes at forfattere var  noen veldig kjedelige personer. Det er fordi de som besøkte oss da jeg gikk i grunnskolen alltid hadde vært sånn.

Da denne forfatter kom inn i klasserommet vårt, startet han med å fortelle hvordan man sa ”halla” i forskjellig byer. Jeg syntes dette var en veldig fin måte starte timen på. Han fortalte oss også om livet i byen Odda, som han var fra. Måten han fortalte det på, var en måte som fikk meg til føle at jeg hadde vært der og bildene han viste, bekreftet de tankene om hvordan det kunne se ut. Han fortalte oss også om hvordan det var å bli forfatter, noe som virket som var veldig vanskelig.

Alt i alt så syntes jeg den timen var lærerik og vi fikk et innsyn i hvordan det var å være en forfatter. Lars var også veldig flink til å snakke og fikk vår oppmerksom med engang. Jeg ble litt trøtt etter å ha hørt på han en tund, men tror at grunnen var at dette var på slutten av skoledagen. Han var også en veldig hyggelig og morsom fyr og tankene om at forfattere er noen kjedelige og sære mennesker, er nå borte.

- Sadia

Hei!

Jeg heter Sadia D Addow og går på fyrstikkalleen videregående skole i Oslo.

Jeg går vg1 studiespesoalisering og velkommmen til min Skoleblogg!